Jeg, en Reconnective Healing-utøver

I går var jeg på foredrag med Eric Pearl, den verdensberømte healeren.

Han er en spesiell mann som mange har mange meninger om!

En ting kan sies om godeste Eric, han er ikke redd for hva folk mener om han. Direkte, bunnløst ærlig, dedikert og engasjert.

Han reiser året rundt verden rundt og holder seminarer for tusenvis av mennesker.

Han har åpnet opp for nye muligheter for mennesker til å finne sin egen kraft. Det som appellerer til meg er at reconnective healing ikke er en teknikk, det handler om å gå forbi teknikkene, og la energien ta styringen. Man åpner seg for et annet spekter, der Gud/kjærligheten/universet tar over og tilfører personen som får healing det den har behov for.

Jeg er takknemlig for at jeg har oppdaget denne fantastiske måten å arbeide på!

Kjærligheten er sterk i oss

Alle er vi en del av den samme helheten. Vi er pulserende vesen av kjærlighet. Ser vi det? Av og til får vi glimt av hva som er tilgjengelig for oss. Stort sett lever vi i den tro at vi er begrenset, at vi ikke er nok i oss selv, at vi ikke kan eller får til. Dette er en illusjon! Kjærlighet frigjør oss fra denne illusjonen og får oss til å se oss selv i et annet lys. I sannhetens lys. Der vi bader i glede og ikke er i stand til å se våre begrensninger, og bra er det. Kjærligheten visker ut bekymringer og uro. Vi er tatt vare på, ikke av en overordnet kraft, men i kraft av vår væren. Vi er ett med den største kjærlighet, og har full tilgang til denne kraften. Alt er kjærlighet i større eller mindre grad. 

Jeg er en skaper

Som skaper livet mitt konstant. Alt jeg foretar meg er en del av min egen skapelsesprosess. Hvordan vil jeg ha livet mitt? Fylt av glede og kjærlighet. Ja, takk!

Livet kan være lekende lett dersom jeg lever i tro på at det er det. Dersom tankene mine om livet er lekende lette. Dersom følelsene mine rundt livet er lekende lette. Dersom jeg deler gleden. Likeledes kan livet være tungt dersom jeg trekker meg selv ned med tunge tanker, følelser og handlinger.

Livet er fantastisk spennende når man skjønner at det er en selv som trekker i trådene, og ikke en fjern kraft som styrer deg mot uforutsigbare, ukontrollerbare erfaringer. Det er en deilig følelse av lekenhet. Tenk alt man kan utrette for seg selv! Du er hoverdrolleinnehaver, regissør og produsent i filmen som er ditt liv!

Du får igjen det du sender ut. Glede= glede, kjærlighet= kjærlighet, humor= humor, optimisme= optimisme.

Høres det vanskelig ut? Det viktige er å observere tankene og følelsene dine. Ikke la det negative ta overhånd og ikke la tankene dine få fritt spillerom. Bli en observatør og se til at du styrer deg selv mot glede fremfor bekymring. Tenk gode tanker, og de vil boomerange tilbake til deg i form av gode opplevelser. 

Delikat søndag

Tror ikke jeg er alene om å føle et ørlite fnugg av stress på søndager. Hvorfor? Jo, fordi søndag er den store turdagen i norsk mentalitet. Jeg liker å gå tur, det er ikke det, men samvittigheten min slapper liksom ikke helt av før turen, eventuelt dagen er gjennomført. Det er spesielt ille dersom det er finvær, da burde vi tilbringe hele dagen ute for å utnytte været, og den dårlige samvittighet stiger i takt med klokka. Oi, nå må vi komme oss ut! 

Saken er at det innimellom er så utrolig deilig å BARE slappe av hjemme. Å pusle med småting, drikke kaffe flere ganger, lese, prate, kanskje se film, ikke gjøre noe som er planlagt. Nyte at det sol ute uten nødvendigvis å bade i den. Det er friheten til å velge jeg er glad i, frihet fra dårlig samvittighet-mønster. Turen nyter jeg så mye bedre når den er spontan og gjort i glede og ikke plikt.

Krav

Hvorfor stiller vi så høye krav til oss selv og de rundt oss? Er vi ikke nok i oss selv? Ingenting er bra nok. Du kan alltids gjøre mer og bedre. Dette bygger seg opp og skaper stress i livene våre. Alle vet at stress ikke fører til noe godt. Jeg vil kunne si at jeg er nok i meg selv. Jeg er. Kan ikke det være nok? Hvorfor må jeg belaste meg selv med krav andre har skapt i samfunnet som jeg er en del av? Hvorfor er det viktigere for meg enn å lytte til meg selv?

Jeg bestemmer meg herved for at jeg er. Og i det finner jeg ro. Og hvile. Og nok.